I dag mangler de aller fleste byer og kommuner i Norge en god oversikt over trær og vekster i bymiljøet. Det gjør at trær og vekster ofte blir nedprioritert når man skal regulere nye områder eller gjøre endringer i byen.
I samarbeid med Karmøy og Haugesund kommune har vi utforsket hvordan vi kan utvikle et enkelt og engasjerende digitalt verktøy for å kartlegge bytrær.
Trær og vekster i byen har stor verdi. De bedrer luftkvaliteten, reduserer støy, tar opp og lagrer CO2, og hjelper mot overvannsproblematikk. Trær er også hjemmet til mange ulike dyr og insekter. Ikke minst har trær estetiske kvaliteter, som enkelt sagt gjør at folk trives der det er mye grønt. Men tar vi egentlig godt nok vare på alle trærne rundt oss? Og tenker vi oss godt nok om før vi kutter noen av dem ned?
I dette prosjektet har vi utforsket hvordan vi kan skape økt bevissthet for lokal bynatur, gjennom å la innbyggerne delta i kartleggingen av trær og vekster.
Det finnes mange ulike tekniske løsninger for å kartlegge trær i byen. Likevel mangler det løsninger som åpner for interaksjon med innbyggere og slik skaper engasjement for trærne som kartlegges. Derfor valgte vi å jobbe tett sammen med innbyggerne for å lære om hva som skal til for at de vil engasjere seg.
I prosessen har vi kartlagt eksisterende tjenester og snakket med eksperter på feltet. For å lære om innbyggernes behov fasiliterte vi samskapingsverksteder hvor vi laget ulike prototyper sammen med barn, ungdom, voksne og pensjonister. Disse ideene brukte vi deretter som utgangspunkt for å lage en fungerende prototype som vi testet på over 40 elever i Haugesund og Karmøy.
I det digitale verktøyet kan innbyggerne registere trær og se klimaeffektene av trærne i byen. I testen av verktøyet gjorde elevene 326 registreringer av bytrær i løpet av én time. På mindre steder kan altså innbyggerne, ved hjelp av et digital verktøy, gjøre store deler av en slik kartleggingsjobb, samtidig som de kan utforske byen med et nytt blikk.
Dersom innbyggerne har en god brukeropplevelse vil de i større grad gjøre registreringer på egenhånd og fortelle om sine favorittsteder. Det vil genere et rikere datasett for kommunen, som igjen vil spare tid og gjøre det lettere for kommuen å ta informerte valg. Slik kan man ta bedre vare på naturen i lokalsamfunnet.